noen ganger får jeg ikke sove. da er det kjekt å ha et sted hvor man kan fylle en tom side med kanskje enda tommere ord. dette pleide så absolutt å være en reiseblogg, en blogg hvor alt som skjedde rundt meg ble skrevet ned, så jeg skulle huske det for alltid. en rosablogg om hverdagen min, hva jeg spiste, kjøpte, gjorde og sa. det er det ikke lenger.
jeg leser i gjennom de gamleste innleggene. fra før jeg dro til usa. fra før jeg hadde fått familie. for en fjortiss jeg var før jeg dro. jeg var materialistisk, naiv, uvitende og rett og slett teit. tenk at jeg har vokst så mye på et år. det kan jeg nesten ikke tro. noen ganger så trenger jeg bare å skrive litt for å få tankene ned, eller for å få de tankene jeg egentlig har litt bort. for meg er det ikke snakking som hjelper, men å gjemme det. skyve det under teppet eller senga, som man gjør med klær man ikke orker å plukke opp. tomrommet er det enda. jeg tror aldri det helt kommer til å gå vekk. det er som om noe mangler i hverdagen min og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å fylle det tomrommet. mat har jeg prøvd, det hjelper ikke på annet enn vekta. å snakke, ringe, skype, sende meldinger. neei, det funker ikke det heller. alt er bare rart og jeg føler meg malplassert. veldig malplassert. fader
Fader vår, du som er i himmelen.
La Ditt navn holdes hellig.
La Ditt rike komme.
La Din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er Ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen.
den liker jeg godt. eneste bønnen jeg kan, og selv om jeg ikke tror det hjelper så veldig, så tror jeg ikke det skader heller.. så jeg prøver meg på den i ny og ned.
å sette ord på følelser er noe verden bare kan glemme at jeg gjør. jeg klarer ikke. tomrom er lett å forklare, men det er det. tomrom. fint ord, men ikke så heldig betydning.
herrefred, jeg hadde glemt hvor givende det var å blogge jeg. hvor deilig det er å skrive fritt, og bryke ytringsfriheten som så mange ikke har.
over til noe helt annet. gidder ikke sitte å være depressiv lengre, det kan jeg være, når jeg skal sove.
i hvertfall, snart flytter jeg hjemmefra. jeg skal til det store utland. i august skal jeg bli en verdensborger, hvor jeg må stå til ansvar for noen andre enn meg selv og foreldrene mine. hvor jeg skal leve på egenhånd så godt jeg kan, gjøre det beste for andre som jeg gjør for meg selv. jeg skal leve. jeg skal være modig. jeg skal være åpen. jeg skal være nysgjerrig. jeg skal være meg. noe mer tror jeg ingen kan forvente.
jeg reiser til thousand oaks, california. det ligger rett utenfor los angeles. og jeg skal nye det. nyte det til fingerspissene og enda litt lenger. jeg skal bort her ifra. jeg kan nesten ikke vente. jeg teller ned dager, timer, minutter og sekunder.
fy faen, jeg skal leve ut hver eneste drøm jeg har. jeg skal gjøre det jeg vil med livet mitt. jeg skal gjøre en forskjell. for mange er dette en klisjé, men for meg er det drømmer og ambisjoner. jeg skal klare det. om jeg så må leve som fattig og stakkarslig resten av livet. for meg kommer det til å være verdt det.
photo - weheartit
this is how i feel people
